Vår visjon
Vi ønsker å bidra til at kulturlandskapet og tradisjonene i bygda vår Budal forvaltes. Gårdsdrift i fjellområdene er et viktig ledd i norsk matproduksjon, kulturbevaring og liv i bygde-Norge.
Det er fint å være forankret i en familie med over 100 års erfaring fra gårdsdrift. Vi går med spenning fremtiden i møte, og forsøker på vårt vis å ligge forut forandringene som skjer i samfunnet og med naturen. Kloden reddes ikke ved å slutte og spise kjøtt. Vi mener at løsningen ligger i kjøtt produsert på en bærekraftig måte, på naturens og dyrenes premisser.
For folket på Endal gård har dyra og naturen vært livet i flere århundrer. Generasjoner med bønder og veidemenn har gjort seg nytte av ressursene rundt oss. Denne nyttebaserte livsformen ønsker vi å ta vare på. Om det seg er i fjøset med geitene, som jeger i fjellet, i skogen på hogst, fellefangst – eller ute på jordet for å berge inn høyet før regnet kommer. Denne kulturen og tradisjonen er vi opptatt av å ta vare på og videreføre.
Endal gård
Som en siste utpost før fjell og vidde ligger Endal gård på 600 moh. innerst i Budalen i Trøndelag. Her produserer og selger vi kjøtt, skinn og garn samtidig som våre geiter bidrar til forvaltningen av fjellbeitene, et ansvarsområde de deler med sauer og storfe gjennom sommeren. Villreinen bidrar gjennom hele året, men det er ikke uvanlig at de på vårparten lar seg friste av ferskt gress og gjør gården et kort besøk.
Gården ligger omkranset av furuskog, dyrket mark og små bekker som snirkler seg gjennom innmarksbeitene før de renner ut i elva Ena som renner like ved. Oppe i lia i bjørkeskogen ovenfor gården kan man se nordover utover den åpne Endalen, våre nabogårder og det flate området Enmoen, som av de lokale kalles for «prærien». (I dagligtale omtales gården som Sønmoen pga. dens beliggenhet sør på Enmoen.) Lengre nordover ruver toppen Høgkjettilen som et landemerke. Mot vest ligger Endal seterdal, mens mot øst kommer man inn i Storbudalen. Sørover venter et åpent fjellandskap, kjent som Forollhogna nasjonalpark, og det er her geitene våre beiter fritt i sommerhalvåret. Herfra kan man skimte fjellene i både Trollheimen og Rondane på klare dager.
Gården har få naboer, men desto mer vær. Vinden kommer fra alle kanter – om vinteren blåser snøen vekk fra kulene og legger seg som store skavler rundt husveggen. Minusgrader er det i alle måneder unntatt juli – og kanskje august om vi er heldige. Våren kommer sent. Samtidig har vi fjellflora, blinkende ørretvann og snøstriper i fjellsidene rundt oss. Alt vokser sakte her – noe som resulterer i et beite proppfullt av næringsstoffer og smak. Slikt blir det god mat av.
Ved slutten av 1600 – tallet kom det som vi vet er tidligste bosetting hit, i form av gruvearbeidere på det Budalske kobberverk. Gården har siden den gang hatt flere eiere og opplevd en velstandsøkning og en variasjon i driftsmetoder som våre forfedre ikke kunne ha forestilt seg. Dagens eiere, familien Sætermo har vært her siden 1915, men stammer opprinnelig fra en nå fraflyttet gård lengre inn i Endalen.
Om oss bøndene
Dagens drivere er Håvard Sætermo og Ina Samdal, med god hjelp og støtte fra resten av familien. Begge er vi vokst opp med melkekyr, og gårdsdrift har alltid vært en del av livet. Da Håvard overtok gården, var melkekvoten solgt og fjøset sto tomt. En førjulsdag i 2018 ble avgjørelsen tatt – gården skulle igjen fylles med buskap, denne gangen med geiter. Sommeren etter kom de første 5 geitene til gårds.
Driften er her, som ved mange andre norske gårder, finansiert av at begge to er i full jobb utenfor gården. Vi skulle gjerne sett at det ikke måtte være slik at man som småbruker i dag må ha flere bein å stå på. Håvard har bakgrunn fra landbruksskole og har fagbrev som tømrer. Etter nesten 20 år med pendling er han i dag ansatt hos Enlids Tradisjonslaft i bygda. Ina er utdannet arkitekt, med en masteroppgave om bygdeutvikling og bruk av lokale ressurser. Hun er partner i Ur Arkitekter, og underviser i arkitektur ved universitetet. I 2020 ble hun tildelt et stipend fra NTNU, og er nå i gang med en doktorgrad om norsk ull som byggemateriale.
@endalgard